Hva er post-kvante-kryptografi?
Hvorfor kvantedatamaskiner truer signaturene de fleste coins bruker, hva ML-DSA er, hvordan Quantus håndterer de større signaturene sine, og hva det betyr for mining.
Problemet kvantedatamaskiner skaper
De fleste kryptovalutaer signerer transaksjoner med metoder basert på elliptiske kurver, som ECDSA eller Schnorr. Sikkerheten deres hviler på et matematisk problem som vanlige datamaskiner ikke kan løse på noen praktisk tid, men som en stor nok kvantedatamaskin med Shors algoritme kunne løst. Den som har en slik maskin, kunne regnet ut en privat nøkkel fra den offentlige nøkkelen og brukt coinene.
Hva ML-DSA er
ML-DSA er en metode for digitale signaturer bygget på gitterproblemer, som det ikke er kjent noe effektivt kvanteangrep mot. Den ble standardisert gjennom NISTs program for post-kvante-kryptografi og vokste ut av designet CRYSTALS-Dilithium. Quantus signerer hver transaksjon med den: ML-DSA-65 som standard og ML-DSA-87 for brukere som ønsker et høyere sikkerhetsnivå.
Kostnaden, og hvordan Quantus håndterer den
Post-kvante-signaturer er mye større: en ML-DSA-65-signatur er på 3 309 byte, mens en signatur basert på elliptiske kurver er på omtrent 64. Quantus bruker nullkunnskapsbevis og kryptografisk aggregering for å redusere den ekstra plassen dette tar on-chain.
Hva med mining?
Proof of Work bygger på en hashfunksjon i stedet for signaturer, og hashfunksjoner er langt mindre utsatt: den beste kjente kvanteakselerasjonen mot dem, Grovers algoritme, er bare kvadratisk. Quantus mines på Poseidon2-hashen. For deg som miner endrer ingenting seg: du miner med qz-adressen din som med en hvilken som helst annen coin.